Å være på dypt vann

Det kan være første gang du leder et stort møte, et spørsmål som ligger utenfor fagområdet ditt, eller en oppgave som viser seg mer komplisert enn ventet. Du har ikke lenger et trygt, kjent grunnlag å støtte deg på. Uttrykket framhever usikkerheten i møtet med utfordringen.

«Jeg var på dypt vann da diskusjonen gikk over til detaljer om motoren.» Personen kjenner ikke emnet godt nok. «Hun følte seg på dypt vann den første uken som leder, men fant støtte hos erfarne kolleger» viser at situasjonen kan være krevende uten å være håpløs.

En utfordring man kan vokse med

Vendingen betyr ikke alltid at man bør trekke seg. Noen bruker «kaste seg ut på dypt vann» positivt om å våge noe nytt. Andre bruker den som en advarsel om at oppgaven er for stor. Det er hva man kan gjøre videre, og hvilken støtte som finnes, som avgjør hvordan utfordringen bør forstås.

«Å ta seg vann over hodet» er nært beslektet, men har en tydeligere betydning av å ha påtatt seg mer enn man klarer. På dypt vann kan man fortsatt finne en måte å mestre situasjonen på. «På tynn is» brukes ofte når en påstand eller handling har et svakt, risikabelt grunnlag. Bildene overlapper, men vekten er litt forskjellig.

Du kan være, havne eller føle deg på dypt vann. Hvis du bruker uttrykket om andre, bør du være oppmerksom på at det kan høres ut som en vurdering av evnene deres. Det er mer presist å forklare hvilken del av oppgaven som var uvant. En dyktig person kan være på dypt vann i ett spørsmål og helt trygg i et annet. Vendingen beskriver derfor gjerne situasjonen bedre enn hele personen.

Andre former du kan møte

«Å havne på dypt vann», «Å kaste seg ut på dypt vann». Formene behandles i dette oppslaget.