Den som intet våger, intet vinner

Ordtaket setter viljen til å forsøke i forbindelse med muligheten for å oppnå noe. «Intet» betyr «ingenting». Den som ikke våger noe, kan heller ikke regne med en gevinst som forutsetter et forsøk. Ordene brukes gjerne når frykten for å mislykkes står i veien for handling.

Det kan gjelde en ganske liten sosial risiko. «Jeg hadde lyst til å spørre om jeg kunne bli med i bandet. Den som intet våger, intet vinner, tenkte jeg og sendte meldingen.» Det man risikerer her, er først og fremst et avslag eller litt pinlighet.

«Hun søkte stillingen selv om hun ikke oppfylte alle ønskene i annonsen. Den som intet våger, intet vinner.» I dette eksemplet er poenget å la andre vurdere muligheten i stedet for å avslå seg selv på forhånd. Et forsøk åpner en dør som ellers ville vært lukket.

Mot er ikke det samme som grenseløs risiko

Ordtaket kan gi et nyttig puff, men bør ikke være eneste begrunnelse for et farlig eller kostbart valg. Det sier ingenting om hvor stor risikoen er, hvem som bærer den eller om muligheten faktisk er god. Å prøve noe nytt kan gjøres både gjennomtenkt og forsiktig.

Det er også forskjell på å oppmuntre og å presse. Hvis noen tydelig har sagt nei, blir ikke deres grense mindre gyldig fordi en annen siterer et ordtak. Et vennlig råd bør gi rom for at vurderingen kan ende med å la være.

Formen «den som ikke våger, vinner ikke» uttrykker samme tanke i mer dagligdags språk. Den tradisjonelle ordlyden med «intet» gir et fyndig preg. I begge tilfeller ligger vekten på muligheten som oppstår når man handler, ikke på en garanti om at handlingen belønnes.

Andre former du kan møte

«Den som ikke våger, vinner ikke». Formene behandles i dette oppslaget.