Å ta tyren ved hornene

Det finnes oppgaver man helst vil unngå, selv om man vet at de må løses. En uavklart konflikt, et krevende brev eller en feil i et prosjekt kan bli liggende mens alle håper at situasjonen ordner seg. Den som tar tyren ved hornene, bestemmer seg for å møte problemet.

«Vi tok tyren ved hornene og satte oss ned for å snakke om arbeidsfordelingen.» Her er det den vanskelige samtalen som blir gjennomført. «Hun tok tyren ved hornene og ringte leverandøren for å finne ut hvorfor regningen var dobbelt så høy» viser en konkret, handlekraftig start.

Direkte handling, ikke bare mot

Uttrykket brukes gjerne positivt om initiativ. Det innebærer likevel ikke at den modigste eller raskeste handlingen alltid er best. Man kan møte et problem direkte og samtidig forberede seg, be om hjelp og vurdere risiko. Å ta tyren ved hornene er ikke det samme som å kaste seg blindt inn i noe.

Det er heller ikke nødvendig at hele problemet blir løst med én gang. Telefonen, møtet eller beslutningen kan være første skritt. Vendingen framhever at man slutter å unngå hovedsaken og gjør noe med den. Derfor passer den dårlig hvis handlingen bare er en ny omvei.

Det faste bildet har både «tyren» og «hornene». Det brukes overført og er ingen praktisk anbefaling om håndtering av dyr. «Å bite i det sure eplet» ligger nær fordi begge kan handle om noe ubehagelig. Det sure eplet framhever at man godtar en lite ønsket løsning, mens tyren ved hornene legger vekten på det aktive grepet om utfordringen. I en fortelling blir forskjellen tydelig hvis du nevner hva personen faktisk tok fatt i, og hvorfor det hadde vært vanskelig å gjøre det tidligere.