Å legge kortene på bordet

Noen slutter å holde noe tilbake, slik at de andre kan vurdere situasjonen på et mer fullstendig grunnlag. Det kan handle om penger, forventninger eller en vanskelig beslutning. Uttrykket fremhever ofte øyeblikket der åpenheten begynner.

«La oss legge kortene på bordet: Vi har ikke penger til både ny bil og oppussing i år.» Setningen gjør en begrensning tydelig før familien velger. «Da hun la kortene på bordet og fortalte at hun vurderte å flytte, ble det mulig å snakke ordentlig om veien videre» viser en mer personlig bruk.

Fra antydninger til tydelig informasjon

Vendingen passer når en samtale har vært preget av uklare signaler eller usagte forutsetninger. Den kan også fungere som en innledning til din egen forklaring: «Jeg vil legge kortene på bordet før vi går videre.» Da lover du at det kommer noe viktig som mottakeren bør kjenne til.

Åpenhet betyr her ikke at alle detaljer i livet må deles. Uttrykket gjelder opplysninger som har betydning for saken. En person kan legge kortene på bordet om en avtale uten å utlevere private forhold som andre ikke har krav på å vite. Derfor er det nyttig å si hva åpenheten gjelder.

«Å spille med åpne kort» er nært beslektet. Det beskriver gjerne måten man opptrer på over tid, mens «å legge kortene på bordet» kan fremheve selve avsløringen eller avklaringen. Motsatsen er å holde kortene tett til brystet, altså å være tilbakeholden med informasjon. Hvis du oppfordrer noen andre til å legge kortene på bordet, kan det høres ut som om du mistenker at noe skjules. I en følsom samtale kan det være bedre å be konkret om det svaret du trenger, og forklare hvorfor opplysningen er viktig for deg.