Den som tier, samtykker

Når ingen protesterer mot et forslag, kan andre tolke stillheten som støtte. Det er denne slutningen ordtaket setter ord på. Det brukes gjerne for å få frem en reaksjon: Nå må du si fra dersom du er uenig. Ordet «samtykker» gir formuleringen en bestemt klang, men i dagligtalen handler utsagnet ofte om hva en gruppe antar.

På et møte foreslår noen å flytte sommeravslutningen. «Den som tier, samtykker», sier møtelederen etter en kort pause. Hensikten kan være å få avklart saken, men noen kan trenge mer tid til å tenke eller være usikre på om de har anledning til å svare.

Et annet eksempel er en familie som planlegger helgebesøk. «Du sa ikke noe da vi foreslo søndag, så jeg tenkte: Den som tier, samtykker.» Her forklarer personen hvordan misforståelsen oppsto. Vendingen beskriver en tolkning, ikke sikker kunnskap om den andres ønsker.

Stillhet kan ha mange grunner

En som ikke svarer, kan være uenig, distrahert, redd for å protestere eller rett og slett ikke ha hørt spørsmålet. Derfor kan ordtaket være en påminnelse om å uttrykke sitt standpunkt, men det er et svakt grunnlag for å fastslå enighet.

Formuleringen bør særlig ikke brukes til å presse noen ved å gjøre et fravær av protest til et ja. Et tydelig spørsmål og et tydelig svar gir en bedre avklaring enn en gammel leveregel. Den språklige forklaringen av ordtaket avgjør heller ikke hvilke krav som gjelder til samtykke i en bestemt situasjon.

I en lett samtale kan utsagnet være spøkefullt. I en ujevn maktsituasjon kan det høres langt mer pågående ut. Forskjellen er verdt å ha i bakhodet før man bruker det for å avslutte en diskusjon.