Å være på god fot med noen

Uttrykket brukes særlig om relasjoner der det er nyttig å kunne omgås, samarbeide eller snakke åpent. Det kan gjelde naboer, kolleger, slektninger eller personer med ulike roller i et lokalmiljø. Man behøver ikke være nære venner. En god fot kan også være et ryddig og respektfullt forhold mellom mennesker som ellers har lite privat kontakt.

«Hun var på god fot med naboene og kunne spørre om hjelp når hun var bortreist.»

«Selv etter den vanskelige forhandlingen var de to lederne på god fot med hverandre.»

Det andre eksemplet viser at uenighet om en sak ikke nødvendigvis ødelegger relasjonen. Partene kan ha ulike interesser og samtidig behandle hverandre ordentlig. Uttrykket beskriver nettopp hvordan forbindelsen fungerer mellom dem.

Ikke en garanti for enighet

Å være på god fot betyr ikke at man alltid gir etter eller støtter hverandres valg. En vennlig relasjon kan tåle tydelige grenser. Hvis én person må være enig i alt for å bevare den gode tonen, er forholdet mer komplisert enn vendingen alene gir inntrykk av.

Man kan «komme på god fot med» noen. Da er det utviklingen frem mot det gode forholdet som beskrives, for eksempel etter en vanskelig start. «Å stå på god fot med» er en alternativ form med samme grunnbetydning.

Uttrykket kan få et snev av egeninteresse hvis noen først og fremst vil være på god fot med den som har makt eller kan gi dem fordeler. Den vanlige betydningen er likevel ikke at relasjonen er uærlig. For en som lærer norsk, er det nyttig å merke seg at «fot» her er et bilde på forholdet mellom mennesker, og at man normalt nevner hvem man er på god fot med.