Det skal to til for å danse tango

Tango er en pardans, og bildet brukes når noe ikke kan gjennomføres av én alene. I en samtale kan «det skal to til for å danse tango» handle om samarbeid, et forhold eller en forhandling. Begge må bidra dersom den ønskede bevegelsen skal oppstå.

En vennegjeng prøver å få to personer til å starte et prosjekt sammen. Den ene er ivrig, den andre vil ikke forplikte seg. «Det skal to til for å danse tango», sier en venn. Poenget er at entusiasmen på én side ikke er nok til å etablere samarbeidet.

Et annet eksempel er en arbeidstaker som ønsker bedre kontakt med en kollega og stadig tar initiativ. «Jeg forsøker å åpne en samtale, men det skal to til for å danse tango», sier hun. Uttrykket fremhever behovet for et svar fra den andre.

Gjensidighet betyr ikke lik skyld

Vendingen brukes av og til om konflikter, med en antydning om at begge har bidratt. Det kan passe i noen uenigheter, men er ingen sikker regel. Én part kan opptre urimelig eller skadelig uten at den andre har tilsvarende ansvar.

Det er derfor viktig å skille mellom at en løsning kan kreve medvirkning fra flere, og at alle nødvendigvis har like stor skyld i problemet. Ordtaket kan ikke avgjøre ansvarsfordelingen i en konkret hendelse.

I en lettere sammenheng kan det brukes flørtende eller spøkefullt om gjensidig interesse. Da er poenget fortsatt at det må finnes vilje på begge sider. Formuleringen passer best når mottakeren forstår hva slags samspill det gjelder. Uten en tydelig sammenheng kan den bli en vag kommentar som skjuler om man ber om initiativ, samarbeid, ansvar eller et klart svar.

Andre former du kan møte

«Det må to til for å danse tango», «Det skal to til en tango». Formene behandles i dette oppslaget.