Kort forklart
Ordtaket sier at den som deltar i en lek eller spøk, også må regne med å møte de samme utfordringene eller ertingene selv.Formuleringen brukes gjerne når noen liker å utfordre andre, men reagerer sterkt når utfordringen går motsatt vei. «Steken» viser i vendingen til den ubehagelige siden man må tåle. Poenget er en forventning om noenlunde like vilkår for dem som er med.
En vennegjeng spiller et brettspill med vennskapelig erting. Den som nettopp kommenterte andres feil, taper neste runde og blir sur. «Den som vil være med på leken, må tåle steken», sier en venn med et smil. Her er det gjensidigheten i den avtalte spøken som fremheves.
Et annet eksempel er en kollega som alltid lager milde ordspill om andre, men selv blir møtt med et tilsvarende ordspill. «Ja da, jeg må vel tåle steken», sier hun og ler. Den korte formen viser at hun godtar å bli møtt på samme måte.
Leken må faktisk være felles
Ordtaket kan misbrukes for å avvise at noen blir såret. At en person deltar i en aktivitet, betyr ikke at vedkommende godtar enhver form for behandling. Ertingen kan bli for personlig, gjentatt eller ensidig. Da er det mer nyttig å lytte til grensen som blir satt enn å gjemme seg bak vendingen.
En lek eller spøk fungerer best når deltakerne har rom til å si fra og slutte. Like vilkår handler også om at alle får påvirke tonen, ikke bare om at én får fortsette fordi andre tidligere lo.
Du kan høre «Den som er med på leken, får smake steken». Variasjonen endrer ikke hovedbildet. I en tekst er det lurt å vise sammenhengen, slik at leseren forstår om utsagnet uttrykker lett selvironi, rimelig gjensidighet eller en problematisk avvisning av noens reaksjon.
Andre former du kan møte
«Den som er med på leken, får smake steken». Formene behandles i dette oppslaget.
Har du en rettelse eller en dokumentert variant? Send oss en tilbakemelding.