Utsett ikke til i morgen det du kan gjøre i dag

Ordtaket retter seg mot utsettelse. En oppgave man kunne ha avsluttet i dag, blir med videre og kan komme i veien for morgendagens arbeid. Setningen er et tydelig puff til å handle mens muligheten er der, særlig når det å vente ikke gir noen fordel.

«Jeg hadde lyst til å la regningen ligge, men betalte den mens jeg først satt ved datamaskinen. Utsett ikke til i morgen det du kan gjøre i dag.» Her er fordelen enkel: En liten oppgave er ute av verden før den blir glemt.

«Vi kan vaske penslene nå, før malingen tørker. Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag.» I dette eksemplet gjør utsettelsen selve arbeidet vanskeligere. Rådet handler derfor både om orden og om å unngå ekstra innsats senere.

Ikke alt må gjøres straks

Ordtaket er mest nyttig om unødvendig utsettelse. Noen beslutninger blir bedre av en pause, mer informasjon eller en natts søvn. Hvile kan også være nødvendig. At en oppgave teknisk sett kan gjøres i kveld, betyr ikke automatisk at den bør gå foran alt annet.

Brukt som en ubetinget leveregel kan uttrykket gjøre arbeidslisten grenseløs. Det finnes nesten alltid noe mer man kunne gjøre. Derfor må det ses sammen med prioritering: Hva haster, hva er viktig, og hva kan vente uten skade?

I hverdagslig tale forkortes ordtaket gjerne til «ikke utsett til i morgen». Den vennlige virkningen er størst når oppgaven er tydelig og gjennomførbar. Hvis noen allerede er overbelastet, er det bedre å hjelpe dem med å velge eller dele arbeidet enn å gi enda en formaning. Det gode rådet består i å redusere unødvendig etterheng, ikke i å kreve at dagen aldri skal ta slutt.