Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves

«Forgjeves» betyr uten resultat eller nytte. Ordtaket sier at den som venter på noe godt, ikke venter uten grunn. Det brukes for å dempe utålmodighet og rette oppmerksomheten mot det man håper å få. Ofte ligger det en vennlig forsikring i ordene: Det tar tid, men ventingen skal være verdt det.

«Bakverket trenger litt mer tid i ovnen. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.» Her er sammenhengen lett å se. Det gode resultatet forutsetter at prosessen får bli ferdig; å avbryte tidligere ville gitt et dårligere brød.

«Hun gledet seg til å åpne gaven, men måtte vente til resten av familien kom. Den som venter på noe godt, sa faren med et smil.» Den forkortede formen fungerer fordi avslutningen er kjent. Tonen er leken, og ventingen er forholdsvis kort.

Et løfte man bør bruke varsomt

I andre situasjoner er det mer usikkert om det gode faktisk kommer. Hvis noen venter på et svar, en behandling eller en avgjørelse, kan ordtaket gi en trygghet som taleren ikke har grunnlag for. Da er en konkret opplysning om tidsbruk mer nyttig enn en generell forsikring.

Det kan også brukes ironisk når en forsinkelse har blitt urimelig lang. «Den som venter på noe godt, venter visst veldig lenge», kan noen si for å vise at tålmodigheten er i ferd med å ta slutt. Humoren ligger i at den forventede belønningen ikke er nok til å skjule irritasjonen.

Ordtaket passer best når ventingen har et forståelig formål. Det kan støtte tålmodighet i arbeid og forberedelser, men bør ikke bli en begrunnelse for å la andre vente uten beskjed eller for å utsette noe som kunne vært ordnet.

Andre former du kan møte

«Den venter ikke forgjeves som venter på noe godt». Formene behandles i dette oppslaget.