Å ta noe med en klype salt

Du behøver ikke avvise hele historien. Kanskje stemmer hovedtrekkene, men tallene er runde, heltedådene litt store eller beskrivelsen farget av sterke følelser. En klype salt markerer at opplysningen bør vurderes kritisk før den legges til grunn som et sikkert faktum.

Dette er nyttig når noen forteller en god historie eller presenterer en lovende påstand. «Han sier at han gjorde alt arbeidet alene, men det bør du ta med en klype salt.» Taleren uttrykker tvil uten nødvendigvis å kalle mannen en løgner. Avstanden mellom påstanden og det man vet, er det sentrale.

«Reklamen lover at kurset passer for absolutt alle. Jeg tar det med en klype salt og leser programmet først», sier en potensiell deltaker. «Bestefars fisk ble større hver gang historien ble fortalt, så vi tok størrelsen med en klype salt» gir et vennlig eksempel fra familielivet.

Et forbehold, ikke en konklusjon

Uttrykket forteller hva slags holdning du har til informasjonen, men ikke hva som faktisk er sant. Det kan derfor være lurt å presisere hva du tviler på: kilden, størrelsen, tidsangivelsen eller den bastante konklusjonen. Et generelt forbehold blir mer nyttig når mottakeren vet hva som bør sjekkes.

Vanlig ordstilling er «ta noe med en klype salt», men «det må tas med en klype salt» fungerer også. Saltet er billedlig; det handler ikke om å forbedre smaken på en opplysning. Vendingen er ofte mildere enn «det tror jeg ikke på». Den lar deg beholde en åpen mulighet for at noe er riktig, samtidig som du gjør det klart at du ikke godtar alt uten videre.

Andre former du kan møte

«Å ta det med en klype salt». Formene behandles i dette oppslaget.