Å ta noe for god fisk

Uttrykket brukes særlig om opplysninger, påstander og forklaringer. Noen hører noe og legger det til grunn uten å undersøke det nærmere. Ofte ligger det en kritisk nyanse i vendingen: Taleren mener at det kunne vært grunn til å spørre mer eller sjekke om opplysningen stemmer.

«Jeg tok tidspunktet for god fisk og møtte opp en halvtime før resten av gruppen.»

«Hun ville ikke ta reklamepåstanden for god fisk før hun hadde lest hva garantien faktisk dekket.»

Første eksempel viser en tillit som fører til en praktisk feil. Det andre beskriver at personen velger å undersøke. Uttrykket forteller om holdningen til opplysningen, men beviser ikke i seg selv at den er usann.

Et forbehold trenger en begrunnelse

«Det tar jeg ikke for god fisk» kan være en tydelig markering av tvil. Hvis du vil ha en konstruktiv samtale, er det nyttig å si hvorfor du er usikker. Kanskje datoen ikke stemmer, kilden er uklar, eller påstanden mangler en forklaring. Uten et slikt tillegg kan svaret høres ut som en generell avvisning.

«Å ta noe med en klype salt» ligger nær, men fremhever at man beholder et forbehold når man hører historien. «Å ta for god fisk» beskriver at man faktisk godtar den. De to kan derfor fungere som motsetninger i samme situasjon.

Det er ikke nødvendig å mistenke vond vilje. En person kan videreformidle et feil tidspunkt i god tro, og mottakeren kan ta det for god fisk fordi det virker sannsynlig. Uttrykket passer dermed også til helt alminnelige hverdagsmisforståelser. Det handler ikke om å bedømme kvaliteten på et fiskemåltid. Den etablerte vendingen gir et bilde på å akseptere noe som godt nok eller sant, mens sammenhengen viser om tilliten var rimelig.