Å stikke noe under stol

Uttrykket opptrer svært ofte i en nektelse: «Det er ikke til å stikke under stol at …» Da sier man at et forhold må erkjennes, selv om det kan være ubehagelig eller upraktisk. Formen brukes både for å innrømme en svakhet og for å fremheve et tydelig faktum.

«Det er ikke til å stikke under stol at oppussingen ble dyrere enn vi hadde regnet med.»

«Hun stakk ikke sin skuffelse under stol, men forklarte rolig hvorfor hun hadde forventet mer.»

I første eksempel innrømmer taleren et problem. I det andre viser uttrykket at følelsen blir gjort tydelig. Vendingen handler altså ikke bare om hemmelige opplysninger; den kan også gjelde meninger, ønsker og reaksjoner.

Å si noe rett ut

«Jeg skal ikke stikke under stol at jeg gjerne vil ha jobben» kan brukes som en åpen erklæring om egen interesse. Formuleringen varsler at taleren nå legger et relevant forhold frem. Den er litt mer omstendelig enn «Jeg vil gjerne ha jobben», men kan gi innrømmelsen en bestemt tone.

Uttrykket er nært knyttet til åpenhet, men sier ikke alene at resten av forklaringen er fullstendig. En person kan innrømme ett problem og fortsatt holde andre tilbake. Derfor bør vendingen ikke brukes som bevis på generell ærlighet.

Man møter også formen «stikke noe under en stol». Det er samme bilde og samme betydning. «Å feie noe under teppet» ligger nær, men legger gjerne mer vekt på å skyve et problem unna fremfor å håndtere det. Å stikke under stol handler først og fremst om å holde noe skjult eller uuttalt. I mange setninger kan en kortere formulering som «legge skjul på» brukes med omtrent samme mening.