Å spille med åpne kort

Uttrykket beskriver en måte å opptre på. De andre skal slippe å gjette seg til skjulte hensikter som har betydning for samarbeidet. Åpenheten kan gjelde interesser, begrensninger, tidligere avtaler eller hva man håper å oppnå. Den behøver ikke bety at man deler enhver privat opplysning.

«Jeg vil spille med åpne kort: Jeg har søkt en annen stilling, men har ennå ikke fått svar.»

«Hvis vi skal drive butikken sammen, må vi spille med åpne kort om både kostnader og forventninger.»

I første eksempel opplyser taleren om noe som kan påvirke den videre samtalen. I det andre settes åpenhet som en forutsetning for et samarbeid. Begge tilfellene handler om å gi den andre et rimelig grunnlag for å vurdere situasjonen.

Åpenhet med en tydelig ramme

Det går an å spille med åpne kort og samtidig ha saklige grenser. En arbeidsgiver kan være åpen om hvordan en ansettelse gjennomføres, uten å dele andre søkeres personopplysninger. En venn kan fortelle at noe er vanskelig, uten å forklare alle detaljene. Det sentrale er at man ikke bevisst skaper et villedende inntrykk.

Vendingen henter sitt bilde fra kortspill. Kort som er synlige, viser hvilke muligheter spilleren har. I dagligtalen brukes dette som et bilde på redelighet og innsyn. Vi sier også at noen «spiller et dobbeltspill» når de gir ulike parter motstridende inntrykk; det er en tydelig annen holdning.

«Å legge kortene på bordet» kan beskrive en enkelt avsløring. «Å spille med åpne kort» favner gjerne hele opptredenen gjennom en prosess. «Å holde kortene tett til brystet» viser på sin side tilbakeholdenhet, men betyr ikke automatisk at noen er uærlige.