Nøden har ingen lov

Ordtaket beskriver hvordan akutt behov kan endre prioriteringer. Når noe grunnleggende står på spill, kan mennesker gjøre det de ellers ville latt være. «Lov» brukes i den faste formuleringen bredt, om grenser og regler, men setningen er ikke en juridisk vurdering av hva som er tillatt.

«Vi hadde glemt kopper på turen og drakk teen av en ren matboks. Nøden har ingen lov.» I dette hverdagslige eksemplet er nøden overdrevet med et smil. Man bryter en vane, ikke en alvorlig regel, for å løse et lite praktisk problem.

«Da regnet kom, brukte de søppelsekker som midlertidig regntøy. Nøden har ingen lov, sa en av dem.» Også her handler uttrykket om improvisasjon og manglende utstyr. Det forklarer hvorfor løsningen ble uvanlig.

Et ordtak, ikke en tillatelse

Ved alvorlige handlinger er det viktig å skille mellom å forklare et press og å rettferdiggjøre alt som gjøres. At noen opplever en situasjon som vanskelig, avgjør ikke automatisk hvilke regler som gjelder eller hvem som skal bære følgene. Ordtaket kan ikke gi et slikt svar.

Det kan dessuten brukes kritisk om forhold som tvinger mennesker til dårlige valg. Da ligger vekten på mangelen på reelle alternativer. Men en utenforstående bør være forsiktig med å anta at andre ikke har grenser fordi de er i nød.

Den beslektede formuleringen «nød bryter alle lover» uttrykker samme hovedtanke. Begge brukes både alvorlig og humoristisk. I en konkret samtale er det nyttig å gjøre klart hva slags nød og hvilken regel man mener. Da unngår man at en treffende beskrivelse av et nødløst påfunn høres ut som en generell oppfordring til å se bort fra hensyn til andre.