Man vet hva man har, men ikke hva man får

Når du allerede kjenner fordeler og ulemper ved en situasjon, kan det være vanskelig å velge noe annet. «Man vet hva man har, men ikke hva man får» uttrykker denne forsiktigheten. Det nye kan bli bedre, men du har ennå ikke den samme erfaringen med det.

En arbeidstaker vurderer en annen jobb med høyere lønn, men kjenner lite til miljøet. «Jeg trives jo her. Man vet hva man har, men ikke hva man får», sier hun til en venn. Det betyr ikke at tilbudet blir avslått, bare at usikkerheten veier med i vurderingen.

Et annet eksempel er et sameie som diskuterer å bytte leverandør. Den nåværende avtalen har svakheter, men tjenesten fungerer. «Man vet hva man har, men ikke hva man får. La oss undersøke referansene først», sier en beboer. Her leder ordtaket til mer informasjon fremfor et automatisk nei.

Et argument for forsiktighet

Vendingen kan være klok når noen er i ferd med å la seg blende av et løfte om noe bedre. Den minner om å undersøke hvilke egenskaper ved dagens løsning det er viktig å bevare. Pris og overskrift forteller ikke alltid hele historien.

Samtidig kan ordtaket bli en begrunnelse for å bli værende i en dårlig situasjon bare fordi den er kjent. Usikkerhet følger også med valg som er nødvendige eller godt gjennomtenkte. Det kjente er ikke automatisk trygt eller godt.

Formen «Du vet hva du har, men ikke hva du får» er mer direkte rettet til mottakeren. Den kan høres omsorgsfull ut når noen ber om råd, men bremsende hvis vedkommende allerede har undersøkt alternativene nøye. Et nyttig spørsmål etter ordtaket er derfor hva man faktisk trenger å finne ut, og hva man allerede vet om muligheten som vurderes.