Å miste hodet

Det kan skje i panikk, sinne, forelskelse eller begeistring. Man handler raskt uten å tenke ordentlig gjennom det man gjør. Uttrykket er overført og beskriver at evnen til å vurdere situasjonen blir satt til side i øyeblikket.

«Da alarmen gikk, mistet han hodet og løp tilbake for å hente veska.» Her får panikken personen til å gjøre noe lite gjennomtenkt. «Hun mistet helt hodet på auksjonen og bød mer enn hun hadde bestemt seg for» viser en annen type følelsespress. Det trenger altså ikke være frykt som utløser reaksjonen.

Mer enn å glemme en detalj

Uttrykket passer dårligere hvis man bare har gjort en vanlig regnefeil eller glemt en avtale. Da er «å miste hodet» gjerne for dramatisk. Kjernen er tapet av fatning eller klar vurdering. Vil du beskrive en konkret hendelse, bør du vise hva personen gjorde som følge av det.

Man kan også bruke vendingen om å bli så betatt av noen at man glemmer andre hensyn. «Han mistet hodet hver gang hun smilte til ham» er en lett, ofte humoristisk beskrivelse. Den sier ikke nødvendigvis at vedkommende er uforsvarlig, bare at følelsene blir overveldende.

Det motsatte er å holde hodet kaldt. Den forbindelsen gjør det lettere å forstå bildet: hodet står for tanken og dømmekraften. «Miste hodet» kan også ha en bokstavelig, voldelig betydning i historiske eller dramatiske tekster, men dagligtalens betydning kommer normalt tydelig fram av sammenhengen. Når uttrykket brukes om andre, kan det virke dømmende. Det er mer opplysende å forklare presset de sto i og hvilke beslutninger som ble påvirket, enn å bruke vendingen som en fullstendig forklaring på hvorfor alt gikk galt.