Å leve på lånt tid

Uttrykket brukes når varigheten oppleves som usikker og begrenset. Det kan gjelde et liv, en rolle, et gammelt apparat eller en ordning som snart skal avsluttes. Den ekstra tiden fremstilles som noe man ikke regnet med å ha, eller noe som ikke kan fortsette på vanlig måte.

«Den gamle skriveren lever på lånt tid, så vi bør ha en løsning klar før den stopper helt.»

«Etter vedtaket om sammenslåing følte avdelingen at den levde på lånt tid.»

I det første eksemplet er formuleringen praktisk og nokså lett. I det andre gjelder den usikkerheten før en organisatorisk endring. Det behøver altså ikke handle om sykdom eller død, selv om uttrykket også brukes i alvorlige livssituasjoner.

Ikke en konkret tidsangivelse

Man får ingen opplysning om hvor lenge noe varer ved å høre at det lever på lånt tid. Uttrykket kan bygge på en velbegrunnet forventning, men også være en dramatisk antakelse. Hvis et tidspunkt er viktig, må det oppgis mer presist i tillegg.

Om mennesker kan formuleringen være svært sterk. Den bør ikke brukes lettvint om en annens helse eller fremtid. Som egen beskrivelse kan den uttrykke takknemlighet for ekstra tid, uro for det som kommer, eller en følelse av å ha overlevd noe farlig. Sammenhengen avgjør hvilken av disse nyansene som er relevant.

«På overtid» kan noen ganger være et nærliggende alternativ, men brukes også om arbeidstid og andre mer konkrete forhold. «På lånt tid» fremhever særlig at fortsettelsen ikke oppfattes som varig eller trygg. En plan kan være midlertidig uten å leve på lånt tid; det siste uttrykket legger til en forventning om at ordningen nærmer seg grensen for hvor lenge den kan bestå.