Alt har sin tid

Formuleringen kan uttrykke aksept for at livet endrer seg, eller minne om at man ikke trenger å gjøre alt samtidig. Noe hører en bestemt fase til, mens andre ting må vente eller allerede er avsluttet. «Sin tid» viser både til riktig tidspunkt og til en avgrenset periode.

«Nå vil jeg bruke mindre tid på vervet og mer tid sammen med familien. Alt har sin tid.» Her markerer ordene en avslutning uten at det som var før, blir nedvurdert. En aktivitet kan ha vært meningsfull selv om man ikke vil fortsette med den.

«Vi får diskutere fargene når taket er tett. Alt har sin tid.» I dette eksemplet handler det om rekkefølge og prioritering. Det er ikke nødvendigvis galt å interessere seg for fargene, men andre oppgaver trenger oppmerksomheten først.

Både ro og avgrensning

Uttrykket kan være beroligende når noen opplever at de ligger etter. Man trenger ikke ha samme tidsplan som andre for at livet skal gi mening. Likevel bør det ikke brukes som et løfte om at alt man ønsker, automatisk kommer senere.

Noen ganger har formuleringen en vemodig tone. Når en tradisjon opphører eller et sted forandres, kan «alt har sin tid» uttrykke at man godtar tapet uten å være glad for det. Den gir plass til både takknemlighet for det som var, og erkjennelsen av at det er over.

Ordene kan også brukes til å sette en grense: Dette er tidspunktet for å spise, ikke arbeide; dette er en sorgstund, ikke en anledning for en praktisk diskusjon. Da er det nyttig å være tydelig på hva som menes. Ellers kan en rolig og kjent setning oppfattes som en avvisning av et tema som den andre mener haster.