Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere

Utsagnet brukes som en oppmuntrende leveregel. En vanskelig periode kan lære en person å sette grenser, be om hjelp eller håndtere en utfordring bedre. Den som sier ordene om seg selv, forsøker ofte å gi erfaringen en plass i fortellingen om veien videre.

«Presentasjonen gikk dårlig, men jeg oppdaget hva jeg måtte øve mer på. Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere», sa hun med et skjevt smil. Her er den dramatiske ordlyden en tydelig overdrivelse. Utfordringen var ubehagelig, og lærdommen er konkret.

«Etter den krevende flyttingen følte de at de samarbeidet bedre. Det som ikke dreper oss, gjør oss sterkere.» I dette eksemplet beskriver paret sin egen opplevelse i ettertid. Det er deres vurdering av hva perioden førte med seg, ikke en generell regel om alle vanskeligheter.

Ikke all motgang gjør godt

Det er viktig å forstå setningen som et perspektiv, ikke som en faktapåstand om helse eller menneskelig utvikling. Belastninger kan også svekke, skade og kreve langvarig støtte. Ingen skylder omgivelsene å bli et sterkere menneske som følge av noe vondt.

Derfor passer formuleringen ofte bedre om egen erfaring enn som et raskt svar til noen som lider. I en akutt krise kan den høres ut som om smerten må forsvares med en fremtidig gevinst. Det kan være mer omsorgsfullt å lytte og tilby praktisk hjelp.

Brukt med forbehold kan leveregelen uttrykke håp og handlekraft: Man vil bruke det man har lært. Styrken kan også ligge i å erkjenne egne behov fremfor å tåle stadig mer. En slik forståelse gjør ordene mer nyanserte enn en forventning om at enhver belastning automatisk må gjøre en person hardere eller bedre rustet.