Å ha mange baller i lufta

Bildet gjør travelhet synlig. En sjonglør må passe på flere baller som beveger seg på én gang. I hverdagsbruken er det ikke ballene, men oppgavene som må følges opp. Det kan dreie seg om jobb, familie, studier, frivillig arbeid eller en kombinasjon av alt dette.

Uttrykket kan være rosende. En person som har mange baller i lufta, kan oppfattes som energisk, allsidig og i stand til å håndtere mye. Samtidig kan formuleringen peke på sårbarhet: Hvis alt krever oppmerksomhet samtidig, er det lett å miste oversikten. Tonen og ordene rundt viser hvilken vurdering som ligger i utsagnet.

«Hun har mange baller i lufta denne måneden: Hun arrangerer konferansen, lærer opp to kolleger og flytter til ny leilighet.»

«Jeg har for mange baller i lufta nå. Kan noen andre overta bestillingen av mat til dugnaden?»

Det første eksemplet beskriver omfanget. Det andre bruker vendingen til å sette en grense og be om hjelp. Ingen av delene innebærer at personen nødvendigvis arbeider effektivt.

Aktivitet er ikke det samme som fremdrift

Man kan ha mange oppgaver i gang uten at noen av dem nærmer seg fullføring. Derfor bør uttrykket ikke brukes som et automatisk kvalitetsstempel. I en konkret plan er det ofte nyttigere å nevne hvilke oppgaver som konkurrerer om tiden, og hva som må prioriteres.

Både «i lufta» og «i luften» er naturlige former. «Å holde flere baller i lufta» legger litt mer vekt på selve håndteringen, mens «å ha mange baller i lufta» beskriver situasjonen. Formene trenger ikke separate forklaringer, siden grunnbildet og betydningen er de samme.