Å falle mellom to stoler

Uttrykket brukes når en person, en sak eller et produkt ikke blir ivaretatt av de ordningene som skulle ha fanget det opp. Det er ikke nødvendigvis for få tilbud. Problemet kan være at grensene mellom dem gjør at akkurat denne situasjonen ikke passer hos noen.

«Kurset falt mellom to stoler: Det var for enkelt for de erfarne og for vanskelig for nybegynnerne.» Her mangler tilbudet en tydelig målgruppe. «Søknaden falt mellom to stoler fordi begge avdelingene mente den hørte til den andre» beskriver en svikt i ansvarsfordelingen.

Utenfor eller midt imellom?

Å være midt mellom to ting kan være helt uproblematisk. Vendingen får sin særlige mening når mellomposisjonen gir en ulempe: Man mister støtte, blir oversett eller klarer ikke å nå fram. Et møte som kombinerer to arbeidsformer, faller derfor ikke automatisk mellom to stoler. Det må være noe ved kombinasjonen som gjør at løsningen fungerer dårlig.

Uttrykket kan brukes om systemer uten å legge skylden på den som rammes. En person kan oppfylle deler av to ulike regelsett, men ikke alle vilkårene i noen av dem. Da er de billedlige stolene kategoriene, ikke personens evner eller innsats.

Man kan også høre «havne mellom to stoler». Formen ligger nær og er samlet her. Hvis du skriver om en konkret sak, bør du forklare hvilke to alternativer det gjelder og hva som mangler mellom dem. Da blir uttrykket en forståelig oppsummering, ikke bare et uklart bilde på at noe gikk galt. Det skiller seg fra «å ha flere bein å stå på», der flere alternativer gir trygghet. Mellom stolene er det nettopp fraværet av et sted å stå eller sitte som skaper problemet.

Andre former du kan møte

«Å havne mellom to stoler». Formene behandles i dette oppslaget.