Å gjøre god butikk

Uttrykket behøver ikke handle om en fysisk butikk. Det kan brukes om en avtale, et salg eller en investering i utstyr som gir en tydelig besparelse. Felles er at noen kommer gunstig ut økonomisk. Hva som skal regnes som gunstig, må vurderes opp mot kostnader og alternativer.

«Nabolaget gjorde god butikk da de kjøpte inn materialene samlet og fikk en betydelig rabatt.»

«Selgeren gjorde god butikk på de gamle stolene etter at interessen for modellen tok seg opp.»

Det første eksemplet gjelder en besparelse, det andre en inntekt. Vendingen kan altså beskrive både å tjene mer og å betale mindre. Den gir ikke en nøyaktig beregning av fortjenesten.

Mer enn en høy salgssum

En stor innbetaling betyr ikke automatisk at noen har gjort god butikk. Det kan ha vært store utgifter til innkjøp, arbeid, vedlikehold eller transport. I en forklarende tekst bør man derfor opplyse hva den økonomiske fordelen består i hvis den ikke er åpenbar.

«Det er god butikk» vurderer gjerne om noe lønner seg generelt. «Hun gjorde god butikk» knytter vurderingen til en bestemt handling eller avtale. Motsetningen «dårlig butikk» brukes når kostnadene eller innsatsen er store i forhold til det man får tilbake.

Uttrykket kan ha en kritisk tone hvis fortjenesten kommer på andres bekostning. Setningen «De gjorde god butikk på folks bekymring» rommer en annen vurdering enn en nøytral omtale av et fordelaktig innkjøp. Det økonomisk lønnsomme er ikke nødvendigvis sosialt eller etisk godt.

I vanlig samtale kan formuleringen være lett og uformell: «Dette ble god butikk for oss.» Hvis målet er presis økonomisk informasjon, er det bedre å oppgi faktiske kostnader og inntekter i tillegg. Her forklares selve språkuttrykket, ikke hvorvidt en konkret handel bør gjennomføres.