Kort forklart
Å sette tæring etter næring betyr å tilpasse forbruket til det man har økonomi til.«Tæring» viser her til det som brukes opp, mens «næring» peker mot midlene man lever av. Sammen uttrykker ordene at utgiftene må stå i forhold til inntektene eller ressursene. Vendingen brukes både om privatøkonomi og om budsjetter i en forening eller virksomhet.
«Da han gikk ned i stilling, måtte han sette tæring etter næring og velge en rimeligere ferie.»
«Idrettslaget fikk mindre i støtte og satte tæring etter næring ved å utsette kjøpet av nytt utstyr.»
I begge eksemplene blir omfanget redusert fordi rammene er endret. Det er ikke nødvendigvis en varig nedgang eller et tegn på dårlig planlegging. Uttrykket beskriver tilpasningen mellom det man ønsker å bruke, og det man faktisk har tilgjengelig.
Nøysomhet med en konkret begrunnelse
Vendingen forbindes gjerne med økonomisk forsiktighet. Den sier likevel ikke at alle utgifter bør unngås. Man kan bruke mye og fortsatt sette tæring etter næring hvis inntektene er tilsvarende store. Omvendt kan små kjøp bli for dyre dersom de samlet overstiger rammene.
Uttrykket kan lyde belærende når det rettes mot andre. «Du må sette tæring etter næring» gir lite praktisk hjelp hvis problemet er at nødvendige utgifter allerede er høyere enn inntekten. I en konkret samtale er det bedre å se på hvilke poster som faktisk kan endres, fremfor å bruke vendingen som en moralsk dom.
Det eldre ordet «tæring» brukes også i andre betydninger, blant annet om nedbrytning og som en gammel sykdomsbetegnelse. Disse betydningene er ikke poenget her. I dette faste uttrykket er forbindelsen mellom forbruk og livsgrunnlag det sentrale, og forklaringen kan huskes som «å leve innenfor sine økonomiske rammer».
Har du en rettelse eller en dokumentert variant? Send oss en tilbakemelding.