Kort forklart
Den som lar være å bruke alt med en gang, kan ha noe igjen når behovet oppstår senere.Ordtaket fremhever verdien av å legge til side og ta vare på ressurser. Det brukes særlig om penger, men kan også handle om gjenstander, mat eller andre ting det kan bli bruk for. Det lille ordet «har» viser til det som fortsatt er tilgjengelig fordi det ikke allerede er brukt opp.
En elev legger noen av gavepengene i stedet for å bruke hele beløpet samme helg. Når sykkelen trenger en ny del, sier hun: «Den som sparer, har. Nå slipper jeg å vente til neste bursdag.» Her knyttes ordtaket til muligheten en reserve gir.
Et annet eksempel er en som beholder noen ekstra knapper etter å ha kjøpt en jakke. Flere år senere løsner en knapp. «Den som sparer, har», sier han og finner posen i syskrinet. Utsagnet brukes med et smil om gleden ved at en liten rest faktisk kom til nytte.
Å spare er ikke det samme som å samle på alt
Vendingen kan både være et råd og en humoristisk begrunnelse for å ta vare på noe. Noen bruker den ironisk når en skuff er blitt full av ting som aldri trengs. Da ligger poenget i forskjellen mellom fornuftig reserve og mengder av unødvendige rester.
Ordtaket gir ingen fullstendig oppskrift på økonomiske valg. Hva det er mulig eller riktig å spare, avhenger av situasjonen. Sagt til en som allerede mangler penger til nødvendige utgifter, kan rådet høres lite forståelsesfullt ut.
Du kan også høre «Den som sparer, han har». Tillegget «han» gjentar subjektet og gir vendingen en mer muntlig rytme. Hovedtanken er den samme: En del av nytten ligger i at noe blir beholdt for senere bruk, fremfor at alt forsvinner i øyeblikket.
Andre former du kan møte
«Den som sparer, han har». Formene behandles i dette oppslaget.
Har du en rettelse eller en dokumentert variant? Send oss en tilbakemelding.