Eplet faller ikke langt fra stammen

Når et eple løsner fra treet, havner det gjerne i nærheten av stammen. Dette konkrete bildet brukes om likheter mellom generasjoner. Den som sier ordtaket, har sett et trekk hos et barn som minner om en av foreldrene. Det kan dreie seg om alt fra humor og interesser til en bestemt måte å svare på.

Ordene er ikke begrenset til små barn. En voksen datter som begynner å restaurere møbler, kan sammenlignes med faren som alltid har gjort det samme. Det trenger heller ikke handle om biologisk arv. Vaner, kunnskaper og holdninger kan utvikles gjennom samvær og felles erfaringer.

«Nå har sønnen hennes også startet korps. Eplet faller ikke langt fra stammen.» Her er ordtaket en vennlig kommentar til en felles interesse. Det viser en forbindelse mellom to personer uten at taleren trenger å forklare hele familiehistorien.

Tonen kan være mindre vennlig: «Han avbryter akkurat som faren sin. Eplet faller visst ikke langt fra stammen.» Da blir ordtaket en kritisk vurdering av begge. Den samme formuleringen kan altså være ros, erting eller en fornærmelse, avhengig av hvilket trekk som trekkes frem.

En observasjon, ikke en fasit

Uttrykket beskriver en opplevd likhet. Det er ikke en regel om at barn blir som foreldrene, og bør ikke brukes til å gi noen ansvar for familiemedlemmers handlinger. At to mennesker har samme etternavn, er ikke grunnlag for å anta at de har samme egenskaper.

I en tale eller en familiehistorie fungerer ordtaket best når likheten vises med et konkret eksempel. «Begge stanser for å fotografere hver eneste fugl» sier mer enn en løs påstand om at de er like. Da blir ordtaket en treffende oppsummering fremfor en merkelapp som gjør forskjellene mellom dem usynlige.