Av skade blir man klok

Ordtaket setter læring i forbindelse med noe som ikke gikk som ønsket. Etter et tap, et uhell eller en feil vet man mer om hva man bør gjøre neste gang. «Skade» kan være helt konkret, men brukes ofte om små problemer som ikke førte til varig skade.

«Jeg tok ikke kopi av teksten og mistet flere timers arbeid. Av skade blir man klok.» Personen oppsummerer her sin egen feil og den nye vanen som skal hindre en gjentakelse. Ordene inneholder gjerne både irritasjon og et forsøk på å gå videre.

«Etter at de hadde gått feil i tåken, begynte de å kontrollere veivalgene oftere. Av skade blir man klok, sa turlederen.» Erfaringen får praktisk betydning fordi fremgangsmåten endres. Uten en slik endring ville ordtaket bare beskrevet et håp om læring.

Erfaring trenger ettertanke

At noe går galt, gjør oss ikke automatisk klokere. Vi må forstå hva som skjedde, hvilke forhold som kunne påvirkes og hva som kan gjøres annerledes. Noen feil skyldes heller ikke den som blir rammet. Ordtaket bør derfor ikke brukes til å gi offeret ansvaret for hendelsen.

Sagt om seg selv fungerer det ofte som en jordnær måte å innrømme en tabbe på. Sagt til andre rett etter et uhell kan det høres belærende ut. Først kan det være bedre å hjelpe, undersøke konsekvensene og la personen få uttrykke skuffelsen.

Uttrykket står nær «brent barn skyr ilden», men vekten er forskjellig. Det brente barnet unngår noe på grunn av erfaringen; den som blir klok av skade, har lært noe som kan brukes i nye valg. Den lærdommen kan være å være mer forsiktig, men også å be om hjelp, stille spørsmål eller endre en rutine.