Kort forklart
Det kan være klokt å unngå overdrivelse og finne en passende mengde eller balanse.«Med måte» betyr i en begrenset eller rimelig grad. Når noen sier «alt med måte», fremhever de moderasjon. Også noe man liker eller har nytte av, kan bli mindre godt hvis det tar for stor plass. Ordtaket brukes derfor om svært forskjellige sider av hverdagen.
«Det er hyggelig å ha gjester, men ikke hver eneste kveld. Alt med måte.» Her handler det om balansen mellom sosialt liv og behovet for ro. Setningen avviser ikke besøk, men markerer en grense for hvor mye som passer.
«Hun ville gjerne gjøre hagen fin, men hadde ikke lyst til å bruke alle helgene på den. Alt med måte, sa hun og la bort riven.» I dette eksemplet settes innsatsen i forhold til andre ønsker. Målet er en god hverdag, ikke mest mulig av én aktivitet.
En balanse må beskrives konkret
Ordtaket sier lite om hva som faktisk er en passende mengde. Det som oppleves som mye for én person, kan være lite for en annen. Derfor er formuleringen ofte begynnelsen på en vurdering, ikke et fullstendig svar.
Det kan dessuten være misvisende å si at absolutt alt er greit i moderate mengder. Noen handlinger bør man la være, og enkelte forhold krever presise råd eller grenser. Uttrykket er en generell oppfordring til å tenke på omfang, ikke en anbefaling for enhver konkret situasjon.
I en vennlig samtale kan ordene gi lov til å stoppe opp og velge bort. Brukt som kommentar til andres glede kan de derimot virke belærende. En god bruk gjør det klart hvilken belastning eller ubalanse man ser. Da kan man snakke om tid, plass eller krefter fremfor å gi inntrykk av at iveren i seg selv er problemet.
Har du en rettelse eller en dokumentert variant? Send oss en tilbakemelding.