Å være ute å kjøre

Her handler det om et fast uttrykk, ikke om en person som har tatt bilen ut på veien. En virksomhet kan være ute å kjøre når regningene hoper seg opp. En deltaker i en diskusjon kan få samme beskrivelse hvis argumentasjonen blir selvmotsigende og vanskelig å forsvare. Hvor alvorlig det er, må forstås av sammenhengen.

«Med to store leveranser forsinket var det lille firmaet virkelig ute å kjøre før ferien.»

«Nå er jeg visst ute å kjøre: Jeg har blandet tallene fra to forskjellige år.»

Det andre eksemplet er en selvironisk innrømmelse av rot. Det første beskriver en mer alvorlig knipe. Uttrykket behøver dermed verken innebære økonomisk sammenbrudd eller bare en liten glipp. Det er situasjonen rundt som bestemmer styrken.

Hvorfor står det «å»?

I den idiomatiske betydningen anbefales skrivemåten «ute å kjøre» i tradisjonell språkveiledning. Vendingen «ute og kjøre» er også utbredt og registreres som søkevariant her. En bokstavelig setning som «Hun er ute og kjører» har derimot en annen oppbygning: Den sier hva personen gjør ute akkurat nå.

Det er nyttig å holde denne forskjellen klar uten å la stavevalget overskygge betydningen. Hvis noen sier at en politiker er ute å kjøre, er meningen normalt at vedkommende har problemer, ikke at personen sitter bak rattet.

Om andre kan formuleringen høres nokså avvisende ut, særlig når den brukes om meninger: «Du er helt ute å kjøre.» Da er det ryddigere å forklare hva som faktisk er feil. Som beskrivelse av egen forvirring kan den være mildere. Den bør heller ikke brukes som en diagnose eller som en presis vurdering av noens psykiske tilstand; vendingen er et muntlig bilde på vansker og manglende oversikt.

Andre former du kan møte

«Å være ute og kjøre». Formene behandles i dette oppslaget.