Smak og behag kan ikke diskuteres

Noen foretrekker rolige farger, andre sterke kontraster. Noen liker en bestemt musikkstil som andre ikke orker å høre på. «Smak og behag kan ikke diskuteres» brukes når uenigheten først og fremst gjelder slike personlige vurderinger.

To venner ser på en gul sofa. Den ene synes den er fantastisk, den andre ville aldri hatt den hjemme. «Smak og behag kan ikke diskuteres», sier eieren og ler. Det er en vennlig måte å godta at vennene ikke kommer til å velge likt.

Et annet eksempel er en familie som prøver å bli enig om en film. «Vi har ulik smak, og smak og behag kan ikke diskuteres. La oss heller bytte på å velge», foreslår noen. Ordtaket leder her til en praktisk løsning på forskjellene.

Man kan snakke om smak likevel

Vendingen betyr ikke at det er meningsløst å forklare hvorfor man liker noe. Samtaler om bøker, mat, klær og kunst kan gi nye perspektiver nettopp fordi folk opplever dem forskjellig. Poenget er at personlig begeistring ikke nødvendigvis kan avgjøres med et fasitsvar.

Det er også viktig å skille smak fra egenskaper som kan undersøkes. Om en stol tåler belastningen den er laget for, er ikke bare et spørsmål om preferanse. Om man synes den er pen, er i større grad en personlig vurdering.

Ordtaket kan være avvæpnende når en liten uenighet blir unødvendig skarp. Men det kan også brukes for raskt, slik at en interessant samtale stopper før noen har fått forklart seg. En god bruk gir rom for forskjeller uten å gjøre den andres mening mindre verdt.

Du kan også høre «Smak og behag er forskjellig». Den formen legger mindre vekt på diskusjonen og mer på selve variasjonen mellom mennesker. Begge kan markere en fredelig aksept av ulikhet.

Andre former du kan møte

«Smak og behag er forskjellig». Formene behandles i dette oppslaget.