Man skal ikke bite hånden som gir en mat

Hånden som gir mat, er et bilde på den som sørger for noe man trenger. Å bite hånden blir dermed å vende seg mot en hjelper. I overført bruk handler ordtaket gjerne om takknemlighet, avhengighet og hvordan man behandler dem som stiller opp.

En forening får låne et lokale gratis, men noen medlemmer omtaler eieren svært nedsettende uten grunn. «Man skal ikke bite hånden som gir en mat», sier et styremedlem. Poenget er at hjelpen bør møtes med vanlig respekt og rimelighet.

Et annet eksempel er en person som klager irritert på en venn som kjører ham til en avtale. Senere tenker han: «Jeg bet visst hånden som ga meg mat der. Jeg burde heller ha sagt takk.» Vendingen brukes som en erkjennelse av egen urimelighet.

Hjelp gir ikke rett til å slippe kritikk

Ordtaket kan være en rimelig påminnelse om takknemlighet. Men det kan også brukes for å kreve lojalitet eller taushet fra noen som er avhengig av støtte. Da blir det viktig å skille mellom å være urimelig mot en hjelper og å ta opp et reelt problem.

En person kan ha god grunn til å si fra selv om vedkommende tidligere har fått hjelp. Hjelpen gjør ikke dårlig behandling akseptabel, og en saklig innvending er ikke nødvendigvis et «bitt».

Du kan møte formen «Ikke bit hånden som mater deg». Den er kortere og mer direkte, men bygger på samme bilde. I en fortelling om en liten hverdagskonflikt kan uttrykket være treffende. I en samtale der makt og avhengighet spiller inn, bør det brukes med større omtanke og følges av en konkret forklaring på hva som faktisk var urimelig.

Andre former du kan møte

«Ikke bit hånden som mater deg». Formene behandles i dette oppslaget.