Kort forklart
Ordtaket minner om at vi ikke kjenner hele utfallet før et forløp er avsluttet, fordi mye kan endre seg underveis.En dag kan begynne godt og ende vanskelig, eller få en uventet god vending etter en tung morgen. Solnedgangen markerer avslutningen i bildet. «Ingen kjenner dagen før solen går ned» uttrykker denne usikkerheten om det som ennå ikke har skjedd.
En gruppe tror at en oppgave er ferdig tidlig på dagen, men oppdager senere en feil som må rettes. «Ingen kjenner dagen før solen går ned», sier en deltaker når de endelig avslutter. Kommentaren oppsummerer at det var for tidlig å regne med et bestemt resultat.
Et annet eksempel er en som har hatt en skuffende formiddag, men får et hyggelig besøk og en god nyhet om kvelden. «Ingen kjenner dagen før solen går ned», sier hun. Her er vendingen håpefull: Den dårlige starten bestemte ikke hele dagen.
Å holde vurderingen åpen
Uttrykket kan brukes mer generelt enn om et enkelt døgn. Det kan gjelde en konkurranse, en reise eller en periode i livet. Felles er tanken om at det siste kapittelet ikke er skrevet ennå.
Samtidig betyr ikke ordtaket at det er umulig å planlegge eller vurdere det som skjer. Man kan bruke kunnskapen man har og likevel være åpen for at nye forhold oppstår. Vendingen fremhever ydmykhet overfor utfallet, ikke passiv venting.
Noen bruker en kortere form med «før ved kveld». Ordlyden varierer, mens bildet av den avsluttede dagen er bevart. I en alvorlig samtale kan uttrykket ha en ettertenksom tone. I en hverdagsfortelling kan det være en lett kommentar til hvor annerledes dagen ble enn man hadde forestilt seg. Sammenhengen viser om avsenderen advarer mot for tidlig sikkerhet eller åpner for et håp om en bedre avslutning.
Har du en rettelse eller en dokumentert variant? Send oss en tilbakemelding.