Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe

Ordtaket leter etter noe brukbart i en uønsket situasjon. Det betyr ikke at hendelsen egentlig var god, eller at tapet forsvinner. Tanken er at et dårlig utfall kan ha en side som senere viser seg nyttig. Ofte brukes ordene når man forsøker å reise seg etter en skuffelse.

«Toget ble innstilt, men på ventetiden fikk jeg ordnet samtalen jeg hadde utsatt i flere uker. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.» Her er ulempen avgrenset, og den positive følgen er konkret. Ordtaket gir en lett og optimistisk oppsummering.

Et mer langsiktig eksempel kan være: «Da lokalet ble for lite, måtte de finne en annen løsning. Det nye stedet ga plass til flere aktiviteter. Det var visst aldri så galt at det ikke var godt for noe.» Fordelen kom først til syne etter at problemet var håndtert.

Optimisme må ha plass til tapet

Sagt om egen erfaring kan uttrykket være en måte å finne mening og handlekraft på. Sagt til andre i en akutt krise kan det derimot oppleves som en bagatellisering. En person som har mistet noe viktig, trenger ikke straks lete etter en gevinst for å gjøre omgivelsene mer komfortable.

Ordtaket er derfor ikke en påstand om at alle vonde hendelser har en nødvendig hensikt. Det beskriver et mulig perspektiv i ettertid. Noen ganger finnes det ingen tydelig fordel, og det er lov å si det.

Når formuleringen passer, er styrken nettopp det konkrete: en ny ferdighet, en bedre løsning eller et uventet møte. Uten en slik forbindelse kan ordene bli en tom trøst. Med den kan de uttrykke en nøktern form for håp, der det vanskelige fortsatt får være vanskelig samtidig som noe nytt blir mulig.