Alle gode ting er tre

Formuleringen er først og fremst en talemåte man kan leke med. Den kan sies etter to hyggelige hendelser, når man håper på en tredje, eller når noe lykkes på tredje forsøk. Den gir en enkel rytme til fortellingen, uten at det finnes en regel om at virkeligheten følger tallet.

«Først fikk vi sol, så kom vennene på besøk. Da mangler bare nybakt kake; alle gode ting er tre.» Her er ordtaket en lystig måte å foreslå det siste innslaget på. Den som sier det, trenger ikke mene at to hyggelige ting ville vært utilstrekkelig.

«Jeg prøvde å treffe kurven to ganger og bommet. Alle gode ting er tre, sa jeg før det siste kastet.» I dette eksemplet fungerer ordene som oppmuntring. Hvis kastet også bommer, kan den mislykkede forventningen i seg selv bli en del av humoren.

Ikke en beskrivelse av sannsynlighet

Ordtaket sier ingenting om hvor sannsynlig det er at et tredje forsøk vil lykkes. Hvert forsøk må vurderes ut fra sin egen sammenheng. Man bør derfor ikke bruke formuleringen som et alvorlig argument for å fortsette med kostbare eller farlige forsøk.

I taler og små tekster kan uttrykket dessuten introdusere en tredelt oppramsing. Noen takker tre personer, nevner tre ønsker eller samler tre minner. Da blir den kjente setningen en naturlig overgang til det siste punktet.

Den muntre tonen gjør at ordtaket passer godt i uformelle situasjoner. Ved alvorlige problemer kan det derimot virke som om man forventer at flaks skal løse noe som krever arbeid. Brukt med et smil, og med riktig avstand til den bokstavelige påstanden, er det en lett måte å uttrykke håp eller runde av en liten rekke på.