Å gjøre en fjær til fem høns

En kommentar blir gjenfortalt som en krangel. Etter noen runder har krangelen blitt en dyp konflikt, og snart går det rykter om at hele samarbeidet er slutt. Da har en fjær blitt til fem høns. Bildet passer særlig godt når en historie vokser mens den går fra person til person.

Det kan også brukes om én som overdriver direkte. «Han glemte ett navn i talen, men omtalen gjorde en fjær til fem høns.» Taleren mener at feilen fikk uforholdsmessig stor plass. «Ikke gjør en fjær til fem høns; vi måtte flytte møtet én dag, ikke avlyse hele prosjektet» korrigerer en dramatisk framstilling.

Hvordan historien vokser

En liten kjerne kan være sann selv om fortellingen rundt den er misvisende. Nettopp derfor er uttrykket mer nyansert enn å si at alt er oppdiktet. Det peker mot forstørrelsen: Flere detaljer, sterkere ord og bastante antakelser kan endre hvordan hendelsen oppfattes.

Uttrykket knyttes til H.C. Andersens fortelling «Det er ganske vist!», der en liten hendelse i en hønsegård blir til et oppsiktsvekkende rykte. Man behøver likevel ikke kjenne fortellingen for å forstå den daglige bruken. Forskjellen mellom den ene fjæren og de fem hønsene gjør overdrivelsen synlig.

Du kan bruke både «gjøre en fjær til fem høns» og «en fjær blir til fem høns». Den første formen legger ansvar på den som overdriver; den andre beskriver lettere hele prosessen. Vær samtidig oppmerksom på at en slik innvending kan avvise andres bekymring. Hvis hendelsen faktisk har store følger, hjelper det lite å kalle den en fjær. Vis derfor gjerne hva som er kjent, hva som er antatt, og hvor overdrivelsen begynner.

Andre former du kan møte

«En fjær blir til fem høns», «Å gjøre én fjær til fem høns». Formene behandles i dette oppslaget.