Å gå på limpinnen

Det kan være en spøk du tror på, et tilbud som skjuler ulemper, eller en bevisst provokasjon som får deg til å reagere akkurat som avsenderen ønsker. Vendingen legger vekt på at noe fristende eller troverdig får deg til å overse det som foregår.

«Han trodde på den oppdiktede nyheten og gikk rett på limpinnen.» Her er det innholdet som blir tatt for god fisk. «Jeg skjønte at hun prøvde å få meg til å krangle, så denne gangen gikk jeg ikke på limpinnen» viser at fellen også kan være sosial og følelsesmessig.

Hva er en limpinne?

En limpinne er en pinne med lim som har vært brukt til å fange småfugl. I uttrykket er den et bilde på noe man blir fanget av fordi man ikke gjennomskuer lokkemiddelet. Det er lett å forstå hvorfor en person som oppdager trikset, sier at han ikke vil gå på limpinnen.

Vendingen brukes ofte ertende etter en uskyldig spøk: «Der gikk du på limpinnen!» Men den passer også i mer alvorlige situasjoner. Da kan den komiske klangen virke lite hensynsfull overfor den som er blitt lurt. Det er forskjell på å tro at en venn har bakt en blå kake og å tape penger i et planlagt bedrag.

Du kan møte både «gå på limpinnen», «hoppe på limpinnen» og «få noen på limpinnen» i beslektede formuleringer. Hovedpoenget er at noen lar seg narre, ikke at de bare tar feil ved et uhell. «Å kjøpe katta i sekken» handler særlig om å godta noe uten tilstrekkelig innsyn. Limpinnen framhever oftere lokkemiddelet og fellen. I en forklaring blir det derfor nyttig å vise både hva som virket troverdig, og hvilket skjult formål det faktisk tjente.

Andre former du kan møte

«Å hoppe på limpinnen». Formene behandles i dette oppslaget.