Å få blod på tann

En liten seier kan gjøre en utfordring mer fristende. Du prøver noe, merker at du lykkes, og vil se hvor langt det kan bære. Da har du fått blod på tann. Uttrykket beskriver overgangen fra å forsøke til å bli ivrig etter mer.

«Etter å ha solgt de første tre bildene fikk hun blod på tann og meldte seg på en større utstilling.» Den første interessen utenfra gjør henne mer ambisiøs. «Laget fikk blod på tann etter utligningen og begynte å angripe med flere spillere» viser samme bevegelse i en konkurranse.

Iver som kan gå begge veier

Vendingen er ofte positiv, men trenger ikke være det. En person som oppdager at en provokasjon virker, kan få blod på tann og fortsette å plage andre. Bildet sier at lysten øker; det godkjenner ikke automatisk det personen får lyst til å gjøre.

Det er vanlig å knytte uttrykket til en konkret utløsende hendelse. «Prøvetimen ga ham blod på tann» forteller hva som vekket iveren. «Han har blod på tann» beskriver mer selve tilstanden. I begge tilfeller er noe allerede i gang, og erfaringen gir næring til ønsket om å fortsette.

Forskjellen fra «å få blod på hendene» er stor. Det siste kan handle om ansvar for vold eller død, mens blod på tann handler om forsterket appetitt på en aktivitet eller et resultat. Den faste formen har «tann» i entall. Du trenger ikke legge til dramatiske ord rundt den: Et enkelt «Det første løpet ga meg blod på tann» er nok til å vise at du ønsker å prøve igjen. Forteller du også hva som fristet, blir setningen mer presis enn en generell påstand om at opplevelsen var vellykket.