Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær

Dette er en kjent, fyndig oppmuntring til å kle seg etter forholdene. Den snur oppmerksomheten fra regn, kulde og vind til det man selv kan forberede. Brukt i hverdagen betyr den gjerne at en tur ikke trenger å avlyses bare fordi solen ikke skinner.

«Det småregnet da de skulle ut, men barna fant frem støvlene. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, sa faren.» Her er tonen optimistisk. Målet er å gjøre en vanlig regnværsdag til noe håndterlig fremfor å gjøre været til en hindring på forhånd.

«Hun pakket ekstra votter og et tørt skift før dugnaden. Ingen dårlig vær, bare dårlige klær, lo hun.» I dette eksemplet følges ordene av konkret forberedelse. Det er lettere å være positiv til uteliv når man har mulighet til å holde seg varm og tørr.

En overdrivelse med klare grenser

Setningen er ikke bokstavelig riktig i alle forhold. Farlig vær blir ikke ufarlig fordi man har godt utstyr. Ordtaket bør derfor ikke brukes som begrunnelse for å se bort fra varsler, lokale forhold eller behovet for å snu.

Det kan også virke lite forståelsesfullt overfor personer som mangler passende klær, har begrenset bevegelighet eller opplever kulde annerledes. Et positivt slagord bør ikke gjøre en praktisk utfordring til en karakterbrist.

I den vennlige bruken er det først og fremst en invitasjon: Finn klær som passer, og se om dagen kan brukes likevel. Som spøk kan uttrykket også sies mens regnet renner nedover nakken. Da kjenner alle avstanden mellom idealet og opplevelsen. Nettopp den overdrivelsen gjør setningen lett å huske, men også verdt å bruke med litt skjønn.