Kort forklart
Å stå på egne bein betyr å klare seg selv og ta ansvar uten å være avhengig av andres støtte på samme måte som før.Uttrykket brukes ofte om overgangen til større selvstendighet. Det kan gjelde en ung person som flytter hjemmefra, en arbeidstaker som blir trygg i rollen, eller en virksomhet som kan drives uten stadig økonomisk hjelp. Hva selvstendigheten innebærer, varierer med sammenhengen.
«Etter det første året i leiligheten følte hun at hun endelig sto på egne bein.»
«Prosjektet fikk støtte i oppstarten, men planen er at det skal stå på egne bein fra neste sesong.»
I det første eksemplet gjelder uttrykket en personlig erfaring. I det andre handler det om drift og finansiering. Det betyr ikke at personen eller prosjektet ikke samarbeider med noen. Poenget er at den grunnleggende bæreevnen ikke lenger avhenger av den samme hjelpen.
Selvstendighet utelukker ikke fellesskap
Å stå på egne bein er noe annet enn å gjøre alt alene. Man kan be om råd, dele oppgaver og ta imot hjelp samtidig som man har ansvar for sine egne valg. Hvis uttrykket brukes som et krav om å avvise nødvendig støtte, blir meningen lett unødvendig hard.
Det kan være klokt å presisere hvilken type avhengighet man snakker om. Økonomisk selvstendighet, praktiske ferdigheter og trygghet i avgjørelser er ikke identiske forhold. Noen klarer hverdagen godt, men trenger fortsatt økonomisk støtte. Andre har inntekt og trenger veiledning i nye oppgaver.
Formen «å stå på egne ben» er en variant av samme uttrykk. Vendingen må heller ikke blandes med «å ha flere bein å stå på», som handler om flere ressurser eller inntektskilder. Å stå på egne bein fremhever selvstendighet; flere bein fremhever bredden i det man bygger tryggheten på. I en oppmuntring kan man si: «Du trenger litt øvelse, men snart står du stødig på egne bein.»
Andre former du kan møte
«Å stå på egne ben». Formene behandles i dette oppslaget.
Har du en rettelse eller en dokumentert variant? Send oss en tilbakemelding.