Kort forklart
Å komme til kort betyr å ikke strekke til eller ikke klare å hevde seg i en bestemt sammenheng.En oppgave kan kreve mer kunnskap, tid eller kapasitet enn man har tilgjengelig. Da kan man si at man kommer til kort. Uttrykket brukes også om en forklaring som ikke rommer opplevelsen, et verktøy som ikke løser problemet, eller en ressurs som viser seg utilstrekkelig. Det behøver altså ikke være en person som er subjekt.
«Jeg klarte den enkle reparasjonen, men kom til kort da feilen viste seg å sitte inne i motoren.»
«Selv en lang takketale kom til kort når hun skulle beskrive hva hjelpen hadde betydd.»
Det første eksemplet gjelder en konkret begrensning i ferdigheter. Det andre handler om at ordene ikke er tilstrekkelige. Ingen av setningene innebærer at personen generelt er udugelig. Begrensningen gjelder situasjonen som omtales.
Hva er målestokken?
Uttrykket får en tydeligere mening når det går frem hva man ikke strekker til overfor. I en konkurranse kan det være motstanderne. På jobb kan det være oppgavens krav. I en samtale kan det være behovet for å uttrykke noe vanskelig. «Jeg kommer til kort» alene lar mottakeren gjette mer enn nødvendig.
Man kan også komme til kort økonomisk hvis midlene ikke rekker. Da bør sammenhengen gjøre klart at det handler om penger og ikke om personlige evner. Et budsjett som er for lite, sier ikke i seg selv noe om hvor dyktig noen er.
Vendingen har ingenting med spillkort å gjøre. Det er dermed noe annet enn å ha dårlige kort på hånden, selv om begge kan beskrive en vanskelig situasjon. Kortene peker mot utgangspunkt og muligheter, mens «å komme til kort» fremhever at det man stiller med, viser seg utilstrekkelig. I en beskjeden innrømmelse som «her kommer min ekspertise til kort» kan uttrykket være både presist og ryddig.
Har du en rettelse eller en dokumentert variant? Send oss en tilbakemelding.