Kort forklart
Å kjenne sin besøkelsestid betyr å forstå når en god anledning byr seg, og benytte den.Uttrykket handler om timing. Det er ikke nok å ha et mål eller være dyktig; man må også legge merke til øyeblikket der en handling kan få særlig god virkning. Anledningen kan være en ledig stilling, en åpning i en samtale eller et behov som en virksomhet kan dekke.
«Da verkstedet i nabobygda stengte, kjente hun sin besøkelsestid og utvidet åpningstidene.»
«Jeg hadde muligheten til å spørre etter foredraget, men kjente ikke min besøkelsestid og gikk hjem.»
Det første eksemplet fremhever en anledning som ble utnyttet. Det andre uttrykker etterpåklokskap: Muligheten var der, men personen handlet ikke. Vendingen brukes nettopp ofte når man vurderer et valg i ettertid.
Ikke en oppfordring til å møte på besøk
Ordet «besøkelsestid» kan få en ny leser til å tenke på avtalte besøkstider. Det er ikke denne betydningen som gjelder i uttrykket. Her viser hele vendingen til å oppfatte det rette tidspunktet og handle mens muligheten fortsatt finnes.
Formuleringen kan være rosende om oppmerksomhet og initiativ. Den kan også ha en kritisk klang, for eksempel når noen tjener på en vanskelig situasjon for andre. Om handlingen er klok eller rimelig, avgjøres ikke av at tidspunktet var gunstig for den som handlet.
«Å gripe sjansen» er et mer direkte alternativ. «Å smi mens jernet er varmt» ligger nær i betydning, men fremhever gjerne at man bør handle mens forholdene fortsatt ligger til rette. Å kjenne sin besøkelsestid legger særlig vekt på å oppfatte anledningen. I en hverdagsbeskjed kan uttrykket virke litt høytidelig eller spøkefullt; i en kommentar om strategi og valg passer det ofte naturlig. Det bør ikke brukes til å presse noen til et raskt valg uten tid til å undersøke konsekvensene.
Har du en rettelse eller en dokumentert variant? Send oss en tilbakemelding.