Kjært barn har mange navn

Ordtaket brukes når noe har mange kallenavn, alternative ord eller lokale betegnelser. «Barn» er en del av bildet, men setningen gjelder ikke bare mennesker. Det kan like gjerne være en matrett, et redskap eller et sted som har fått ulike navn blant dem som kjenner det.

«Hos oss heter hun både Mimmi, bestemor og mormor. Kjært barn har mange navn.» Her viser navnene forskjellige relasjoner. Det er samme person, men familiemedlemmene bruker ulike ord ut fra sin plass i familien.

«Vi kalte bakverket både skolebrød og skolebolle. Kjært barn har mange navn, sa bakeren.» Dette eksemplet bruker ordtaket til å avdramatisere en diskusjon om betegnelser. Man kan mene forskjellige ord uten å snakke om forskjellige ting.

Ikke alltid et uttrykk for kjærlighet

I vanlig samtale kan formuleringen brukes ironisk om noe man slett ikke er glad i. En arbeidsgruppe kan ha tre navn på et irriterende datasystem, og noen kommenterer: «Kjært barn har mange navn.» Humoren ligger da i at ordet «kjært» ikke passer bokstavelig.

Ordtaket kan også markere at en lang forklaring av navn ikke er nødvendig i øyeblikket. Men det er lurt å kontrollere om betegnelsene faktisk betyr det samme. To fagord kan ha viktige forskjeller selv om de ligner, og lokale navn kan vise til ulike varianter av en rett eller gjenstand.

Når man lærer norsk, er uttrykket nyttig for å forstå hvorfor flere ord kan vise til samme sak. Det gir samtidig et lite innblikk i hvordan nærhet og vane former språket: Vi finner ofte flere måter å omtale det vi møter mye. Setningen er derfor gjerne varm og inkluderende, men sammenhengen avgjør om den er oppriktig, spøkefull eller lett oppgitt.

Andre former du kan møte

«Kjært barn får mange navn». Formene behandles i dette oppslaget.