Ingen blir profet i eget land

Ordtaket beskriver en erfaring der nye evner eller ideer blir tatt mer alvorlig utenfor eget nærmiljø. De som kjenner deg som nabo, klassekamerat eller yngre søsken, kan ha en fast oppfatning av hvem du er. Den oppfatningen endres ikke nødvendigvis like raskt som det du kan og gjør.

«Hun ble invitert til å holde foredrag i flere byer, men hjemstedet viste liten interesse. Ingen blir profet i eget land, sa hun.» Formuleringen gir her språk til frustrasjonen over at anerkjennelsen kommer andre steder først.

«Forslaget hans ble avvist internt, men fikk stor oppmerksomhet da en ekstern rådgiver presenterte det. Ingen er profet i eget land.» I dette eksemplet handler «landet» om arbeidsplassen. Det trenger altså ikke være en nasjon eller et geografisk område; bildet kan brukes om et hvilket som helst kjent miljø.

Anerkjennelse og vante roller

Ordet «profet» brukes overført om en som blir lyttet til og tillagt innsikt. Uttrykket innebærer ikke at personen faktisk forutsier fremtiden. Det sentrale er forskjellen mellom hvordan budskapet mottas hjemme og borte.

Samtidig er ordtaket ikke bevis for at en oversett idé er god. Et forslag kan møte motstand fordi det har svakheter, og utenforstående kan være imponert på et for tynt grunnlag. Man må fortsatt undersøke innholdet i det som blir sagt.

Formuleringen fungerer best som en beskrivelse av en mulig sosial mekanisme: Kjennskap kan gjøre det vanskeligere å se en person i en ny rolle. Den kan gi trøst og perspektiv, men blir mindre overbevisende hvis den brukes til å avvise all kritikk fra mennesker som kjenner en godt. Noen ganger ser de begrensninger som de nye tilhørerne ennå ikke har oppdaget.