Å gå over lik

Uttrykket er svært sterkt. Det brukes om noen som lar egen fremgang komme foran hensynet til andre, selv når andre blir skadelidende. I vanlig overført bruk påstår man ikke at personen faktisk har drept noen. Bildet understreker derimot at moralske grenser fremstilles som lite viktige for den som vil frem.

«Han var så opptatt av å få lederjobben at kollegene mente han ville gå over lik for å få den.»

«Vi skal konkurrere hardt, men vi skal ikke gå over lik for å vinne kontrakten.»

I det første eksemplet beskrives en oppfattet vilje til hensynsløshet. Det andre bruker vendingen til å trekke en etisk grense. Å ville lykkes blir ikke avvist, men fremgangsmåtene må være forsvarlige.

Mer enn å være ambisiøs

Det er stor forskjell på målbevissthet og å gå over lik. En person kan arbeide mye, forhandle tydelig og stille høye krav uten å være hensynsløs. Uttrykket blir først treffende når noen fremstilles som villig til å skade eller tilsidesette andre for å få sin vilje. Derfor bør det ikke brukes lettvint om enhver uenighet eller tøff konkurranse.

I offentlig omtale kan formuleringen oppfattes som en alvorlig beskyldning. Det kan være mer presist å beskrive den konkrete handlingen: Personen holdt tilbake informasjon, skjøv ansvaret over på andre eller brøt et løfte. Da får leseren vite hva kritikken bygger på.

Vendingen kan også settes i spørsmål: «Er du villig til å gå over lik for dette?» Spørsmålet handler da om grensene for innsatsen. Det nærstående «over mitt lik» betyr noe annet: Der uttrykker taleren et svært bestemt nei, ikke en villighet til å bruke alle midler.