Å ta munnen for full

Uttrykket brukes når ordene blir større enn det man faktisk kan stå inne for. Det kan være et løfte om en urealistisk frist, en skråsikker påstand uten tilstrekkelig kunnskap eller en overdrevet beskrivelse av egne evner. Det er ikke bare talevolumet eller mengden ord som får kritikk, men forholdet mellom utsagn og grunnlag.

«Jeg tok nok munnen for full da jeg lovte at hele kjøkkenet skulle være ferdig før helgen.»

«Hun vil undersøke tallene før hun uttaler seg, så hun ikke tar munnen for full.»

I det første eksemplet innrømmer personen en overdrivelse i etterkant. I det andre brukes uttrykket til å forklare forsiktighet på forhånd. Vendingen kan dermed være et redskap for både selvkritikk og nøkternhet.

Et forbehold som gjør ordene mindre bastante

Man hører ofte «uten å ta munnen for full» som innledning til en positiv vurdering. Taleren forsøker da å vise at rosen eller ambisjonen ikke er tom skryt. Om forbeholdet virker troverdig, avhenger selvfølgelig av det som følger. En svært stor påstand blir ikke godt begrunnet bare fordi den innledes forsiktig.

Å ha høye mål er heller ikke automatisk å ta munnen for full. Det er mulig å si at man vil prøve noe krevende, så lenge man ikke presenterer resultatet som garantert. Forskjellen mellom «vi håper å bli ferdige» og «vi lover at alt er ferdig» kan være vesentlig.

Den bokstavelige munnen er bare et bilde. Uttrykket gjelder ikke å spise for mye, og det bør ikke blandes med «å ha mye på hjertet», som handler om å ha mye man ønsker å fortelle. Her er det den overdrevne sikkerheten eller lovnaden som er poenget.