Det man ikke vet, har man ikke vondt av

Det er forskjellen mellom selve forholdet og kunnskapen om det som ligger i uttrykket. En person kan være rolig fordi vedkommende ikke vet om noe ubehagelig. Ordtaket brukes ofte spøkefullt, men kan også bli en begrunnelse for å holde opplysninger tilbake.

En gjest roser en kake uten å vite at den ble litt brent og fikk et ekstra lag glasur. «Det man ikke vet, har man ikke vondt av», sier bakeren senere til en venn. Her gjelder det en liten kjøkkenhemmelighet som ikke har noen alvorlig betydning for gjesten.

Et annet eksempel er en som lar være å følge med på hvert eneste resultat fra et spill han har sluttet med. «Det jeg ikke vet, har jeg ikke vondt av», sier han. Han ønsker å slippe en unødvendig irritasjon over det han uansett ikke kan påvirke.

Å være uvitende kan også ha en pris

Uttrykket beskriver en opplevelse av å være spart for uro, men det betyr ikke at informasjon er uten verdi. Manglende kunnskap kan hindre noen i å ta et viktig valg. Opplysninger om sikkerhet, avtaler og egne forhold bør ikke avvises med en lettvint leveregel.

Når vendingen brukes om andre, er det derfor grunn til å spørre hvem som får bestemme hva de bør vite. Å spare noen for en bagatell er noe annet enn å skjule noe de trenger for å forstå situasjonen sin.

Du kan møte formen med «du», «en» eller «jeg» i stedet for «man». Et «jeg» gjør ofte utsagnet til et personlig valg om å la en småsak ligge. Et «du» kan derimot høres nedlatende ut hvis det brukes for å nekte mottakeren en forklaring. Sammenhengen avgjør hvor lett eller problematisk ordtaket virker.